English AA Søk

For å øke skriftstørrelsen gjør du følgende:

  • På Windows: hold nede ctrl-tasten samtidig som du klikker på + eller -
  • På Mac: hold nede cmd-tasten samtidig som du klikker på + eller -

22.09.2012

Hvordan forstå merking av mat?

Merkeforskriften omhandler hvilke opplysninger som skal komme frem i merkingen. Ferdigpakkede matvarer skal merkes med bestemte opplysninger som for eksempel produktets navn, ingredienser, nettoinnhold, holdbarhet, alkoholinnhold og oppbevaring.

Mann holder nøkkelhullsmerkede fiskekaker i hånden.

Foto: Helsedirektoratet

  • Mann holder nøkkelhullsmerkede fiskekaker i hånden.

    Foto: Helsedirektoratet

På emballasjen finner du alltid matvarens ingredienser, som for eksempel melk, kjøtt, mel eller tilsetningsstoffer. Ingredienser må alltid settes opp i fallende rekkefølge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt først. Dersom en spesiell ingrediens er avgjørende for produktets kvalitet, må mengden fremgå i merkingen. Dette gjelder for eksempel mengde fisk i fiskekaker. Matvarer som ikke er pakket inn, for eksempel frukt, grønnsaker, fisk og andre matvarer i ferskvaredisken, må ikke ha ingrediensliste. Likevel har du krav på å få vite hvor matvarene kommer fra.

Ingredienslisten som finnes på all ferdigpakket mat forveksles ofte med næringsdeklarasjonen. Ingredienslisten forteller deg hva matvaren inneholder, mens næringsdeklarasjonen gir informasjon om hvor mye energi, fett, protein, karbohydrater, kostfiber, vitaminer og mineraler det er i den enkelte matvaren. Det skilles mellom den korte næringsdeklarasjonen som viser energiinnholdet samt innholdet av protein, karbohydrat og fett, og den lange næringsdeklarasjonen som i tillegg omfatter sukkerarter, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium.

Informasjon om næringsinnholdet på emballasjen er frivillig. Næringsinnholdet må imidlertid alltid finnes på emballasjen dersom produktet ledsages av en ernæringspåstand, som for eksempel "light" eller "høyt innhold av vitamin c" eller er nøkkelhullsmerket. Tallene for næringsinnholdet oppgis i gram eller milliliter per 100 gram eller 100 milliliter vare. Slik blir det enklere å sammenligne innholdet av næringsstoffer i forskjellige matvarer. Næringsinnhold kan også angis per porsjon dersom porsjonsstørrelsen angis i merkingen, eller per porsjonsenhet dersom antallet porsjonsenheter i pakningen er oppgitt. Det er imidlertid vanskelig å fastsette standardiserte porsjonsstørrelser siden både energi- og næringsstoffbehovet varierer med blant annet alder og kjønn.

Det er stort fokus på merking av matvarer i mange land. I Norge gjelder det samme regelverket for merking og næringsdeklarasjon av matvarer som for EU-landene. Regelverket er under revisjon, og det kan bli påbudt med næringsdeklarasjon på alle ferdigpakkede matvarer.

På noen matvarer finner du innholdet av energi og næringsstoffer i forhold til en veiledende daglig inntak og per porsjon. Merkeordningen kalles GDA-merking og er utviklet av den europeiske mat- og drikkevareindustrien og skal være et supplement til næringsdeklarasjonen. Både forbrukerorganisasjoner i Europa og norske myndigheter har identifisert villedende elementer ved denne merkeordningen, og de er skeptiske til merkeordningen slik den er per i dag. Helsedirektoratet anbefaler forbrukere å se etter Nøkkelhullet og innholdet av næringsstoffer per 100 g/ml.

Mer utfyllende informasjon om merkebestemmelser finner du her på Mattilsynets hjemmeside.

Dersom det ikke finnes informasjon om matvarens innhold av næringsstoffer på emballasjen, kan du sjekke Matvaretabellen.

Tips om matmerking

Mor og to små gutter velger frukt og grønt i grønnsaksdisken
Her finner du tips og råd til hvordan du kan sjekke hva matvarene inneholder. Les mer

Matvarer som kan få Nøkkelhullet

En gutt velger frokostblanding med Nøkkelhullsmerket.
For å få Nøkkelhullet må matvarer oppfylle en rekke kriterier for innhold av fett, sukker, salt og fiber. Les mer