Hopp til innhold Hopp til navigasjon

Hvordan forstå merking av mat?

13.08.2009

Merkeforskriften omhandler hvilke opplysninger som skal komme frem i merkingen. Ferdigpakkede matvarer skal merkes med bestemte opplysninger som for eksempel produktets navn, ingredienser, nettoinnhold, holdbarhet, alkoholinnhold og oppbevaring.

Næringsdeklarasjon på emballasje.
Foto: Helsedirektoratet/Anne Kathrine Aambø.

På emballasjen finner du alltid matvarens ingredienser, som for eksempel melk, kjøtt, mel eller tilsetningsstoffer. Ingredienser må alltid settes opp i fallende rekkefølge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt først. Dersom en spesiell ingrediens er avgjørende for produktets kvalitet, må mengden fremgå i merkingen. Dette gjelder for eksempel mengde fisk i fiskekaker. Matvarer som ikke er pakket inn, for eksempel frukt og grønnsaker og matvarer i ferskvaredisken, må ikke ha ingrediensliste, men du har krav på å få vite hvor matvarene kommer fra.

Ingredienslisten som finnes på all ferdigpakket mat forveksles ofte med næringsdeklarasjonen. Ingredienslisten forteller deg hva matvaren inneholder, mens næringsdeklarasjonen gir informasjon om hvor mye energi, fett, protein, karbohydrater, kostfiber, vitaminer og mineraler det er i den enkelte matvaren. Det skilles mellom den korte næringsdeklarasjonen som viser energiinnholdet samt innholdet av protein, karbohydrat og fett og den lange næringsdeklarasjonen som i tillegg omfatter sukkerarter, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium. Informasjon om næringsinnholdet på emballasjen er frivillig. Næringsinnholdet må imidlertid alltid finnes på emballasjen dersom produktet ledsages av en ernæringspåstand, som for eksempel "light" eller "høyt innhold av vitamin c" eller er nøkkelhullsmerket.

Tallene for næringsinnholdet oppgis i gram eller milliliter per 100 gram eller milliliter vare. Slik blir det enklere å sammenligne innholdet av næringsstoffer i forskjellige matvarer. Næringsinnhold kan også angis per porsjon dersom porsjonsstørrelsen angis i merking, eller per porsjonsenhet dersom antallet porsjonsenheter i pakningen er oppgitt. Det er imidlertid vanskelig å fastsette standardiserte porsjonsstørrelser siden både energi- og næringsstoffbehovet varierer med blant annet alder og kjønn.

Mer utfyllende informasjon om merkebestemmelser finner du ved å klikke på lenken til Mattilsynets hjemmeside under relatert innhold nederst i artikkelen.

Dersom det ikke finnes informasjon om matvarens innhold av næringsstoffer på emballasjen, kan du sjekke Matvaretabellen som finnes under relatert innhold nederst i artikkelen.

Det er stort fokus på merking av matvarer i mange land. I Norge gjelder det samme regelverket for merking og næringsdeklarasjon av matvarer som for EU-landene. Regelverket er under revisjon, og det kan bli påbudt med næringsdeklarasjon på alle ferdigpakkede matvarer.

På noen matvarer finner du innholdet av energi og næringsstoffer i forhold til en veiledende daglig inntak og per porsjon. Merkeordningen kalles GDA-merking og er utviklet av den europeiske mat- og drikkevareindustrien og skal være et supplement til næringsdeklarasjonen. Både forbrukerorganisasjoner i Europa og norske myndigheter har identifisert villedende elementer ved denne merkeordningen og er skeptiske til merkeordningen slik den er per i dag. Helsedirektoratet anbefaler forbrukere å se etter Nøkkelhullet og innholdet av næringsstoffer per 100 g/ml.

Velg riktig!

Her kan du sammenligne hvor mye mindre fett, sukker og salt enkelte nøkkelhullsmerkede matvarer inneholder sammenlignet med matvarer som ikke tilfredsstiller kriteriene. Du vil også se hvor enkelt det er å øke fiberinntaket ved å bytte til nøkkelhullsmerkede produkter.

Les mer om saken her ››