Nei. Nøkkelhullet er et ernæringsmerke, ikke et økologimerke. En matvare med Nøkkelhullet er et sunnere alternativ innenfor sin gruppe og inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer kostfiber. Økologisk produserte varer er ikke nødvendigvis ernæringsmessig sunnere enn andre matvarer.

Merkeordningen gjelder for ferdigpakkede matvarer, i tillegg til fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket.

Ferdigpakkede matvarer som har mer fiber og mindre fett, salt og sukker innenfor en bestemt matvaregruppe kan merkes med Nøkkelhullet. Det er ulike kriterier for å få merket innfor ulike matvaregrupper slik at oster sammenliknes med oster og brød med brød etc.

Dette er matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold og som kan få Nøkkelhullet:

• Meieriprodukter (melk, yoghurt, ost) Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøtt.
• Margarin og oljer
• Kjøtt, fisk og produkter av disse
• Ferdigretter (middag, pai/pizza, smørbrød/wraps, supper)
• Frukt, bær, poteter, grønnsaker
• Brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøter)

Merkeordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt eller sukker og/eller lite næringsstoffer. Sukkerholdige drikker, syltetøy, juice, øl, sauser, godteri, is, pannekaker, kaker, og matvarer som inneholder søtstoffer får ikke Nøkkelhullet. Søtstoffer er stoffer som gir et næringsmiddel søt smak, mens næringsmidler med søtende egenskaper ikke regnes som søtstoffer (for eksempel fruktjuice, honning og sirup). Spesielle næringsmidler for barn under tre år kan ikke merkes med Nøkkelhullet.

Nøkkelhullet er en veileder for forbrukeren som gjør det enklere å velge sunnere matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, sukker og salt. Alle nøkkelhullprodukter er dessuten også underlagt de samme næringsmiddelforskrifter som alle andre varer slik at de også skal være trygge. Det er produsentenes ansvar å følge regelverket. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at regelverket etterleves.

Myndighetene er blant annet opptatt av å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, poteter og grove kornprodukter i befolkningen. Dersom målsetningen kan nås gjennom sunne varianter av varer man normalt tenker på som "junkfood", er det ingen ting i veien for at disse matvarene merkes med Nøkkelhullet. Dersom en pizza for eksempel består av grov bunn og mye grønnsaker, kan det være en rett som kan merkes med Nøkkelhullet. Det er opprettet en ny produktgruppe i ordningen for sandwicher/baguetter/wraps etc.

Velger du et produkt med Nøkkelhullet, velger du et sunnere alternativ innenfor denne matvaregruppen. Nøkkelhull-produkter setter krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker.

Levevaner påvirker helsen vår. Gjennom å spise sunt og være fysisk aktiv i hverdagen, reduserer man risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, visse kreftformer, beinskjørhet og tannråte.

Velger du matvarer merket med Nøkkelhullet, blir det enklere å sette sammen et sunt og variert kosthold.

Nei, ikke i utgangspunktet. Det koster ikke noe å bruke merkeordningen. Det er matvarebransjen som bestemmer prisene. Økt omsetning vil gjerne gjøre en matvare rimeligere. Matvarer med mindre fett og sukker kan være dyrere enn alternative produkter fordi fett og sukker er rimelige ingredienser. 

Et symbol som skal gjøre det lettere for folk å spise sunt. Nøkkelhullet settes på matvarepakningen for å gjøre det enklere for forbrukeren i kjøpsøyeblikket å velge et sunnere alternativ innen en bestemt matvaregruppe.

Nøkkelhullet setter krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. I tillegg er det satt krav til minimumsinnhold av sammalt mel (fullkorn), grønnsaker, frukt og bær i noen matvaregrupper. 

Merkeordningen gjelder for ferdigpakkede matvarer i tillegg til fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket. Merkeordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt eller sukker og/eller lite næringsstoffer.

Matvarer med Nøkkelhullet skal ha næringsdeklarasjon på pakningen slik at de som er interessert, kan lese mer om hva matvaren inneholder.

Undersøkelser viser at forbrukere i mindre grad trenger veiledning innenfor matvaregrupper som godteri, kaker og brus, fordi de allerede vet at det er usunt. I stedet ønsker de råd om sunnere alternativ innenfor matvaregrupper hvor de opplever det vanskelig å finne de sunnere alternativene.

Myndighetene mener en positiv merkeordning er en riktig tilnærming for å få forbrukere til å velge sunnere alternativer. Nøkkelhullet fungerer slik. I tillegg er målet at den positive merkeordningen skal stimulere til produktutvikling hos produsentene.  

Nøkkelhullet er et symbolmerke i enten grønt eller sort som er lett å forstå, også for dem som har språklige utfordringer.

Nøkkelhullet ble innført som en frivillig ordning i Sverige allerede i 1989, og det er en videreutvikling av denne ordningen som nå skal gjelde for Norge, Sverige og Danmark. Ordningen er populær og velkjent blant folk i Sverige.

Da symbolet ble utviklet i Sverige, var det som en kombinasjon av kostsirkelen og næringspyramiden som tidligere var mye brukt som pedagogiske verktøy. Nøkkelhullet skulle være et symbol for budskapet om å spise variert og ikke like mye av alt. Den grønne fargen står for "gå" som i et grønt trafikklys. Nøkkelhullet er et positivt symbolmerke.

Nøkkelhullet er en veileder for forbrukeren som gjør det enklere å velge sunnere matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, sukker og salt. De ulike matvaregruppene som kan merkes med Nøkkelhullet, utgjør grunnlaget i et sunt og variert kosthold. Fortsatt vil det være opp til forbrukeren selv å sette sammen et variert kosthold, men Nøkkelhullet vil gjøre det enklere.

Nøkkelhullet har eksistert i Sverige siden 1989. Når det nå blir en nordisk ordning, er kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet forbedret. Blant annet er kravet til redusert innhold av sukker og salt skjerpet for noen matvaregrupper, krav til ferdigmat er skjerpet og det sunne fiskefettet blir bedre ivaretatt. I tillegg innebærer de nye kriteriene et minimumskrav om innhold av fullkorn i brød og kornprodukter. Oljer og flytende margarin blir en ny kategori, og påsmurte baguetter/wraps/smørbrød og lignende blir en ny gruppe som kan få merket.

Myndighetene i de nordiske landene baserer sine kostråd på felles nordiske ernæringsanbefalinger. Kostholdsutfordringene er i stor grad de samme innad i Norden. En felles merkeordning for de nordiske landene vil dessuten i større grad kunne stimulere til produktutvikling hos de store nordiske produsentene med tanke på mindre fett, mindre mettet fett, mindre sukker og salt og mer fiber.

Det er stor flyt av matvarer mellom de nordiske landene, og flere av de store dagligvarekjedene er etablert i flere av landene. En felles merkeordning basert på felles kriterier er derfor en fordel for både forbrukere, industri og handel.

Ja. Kostholdseksperter fra norske, svenske og danske myndigheter har tatt hensyn til de ulike nasjonenes kosthold når kriteriene for ordningen ble utviklet. For Norge har det for eksempel vært viktig å få endret brødkriteriene, slik at bruk av grovt brød blir fremmet. I tillegg har det også vært viktig at fiskefettets ernæringsmessige kvalitet blir tatt hensyn til.

I Norge er det Mattilsynet og Helsedirektoratet som har ansvaret for merkeordningen. Merkeordningen er utviklet i samarbeid med myndighetene i Sverge og Danmark.

Matvaregruppene som inngår i ordningen danner grunnlaget i et sunt og variert kosthold. Kriteriene ivaretar faktorer som gjenspeiler hovedutfordringene i kostholdet i de nordiske landene.

Forbrukerorganisasjoner og matvarebransjen har gitt innspill til hvilke matvaregrupper som bør inngå i ordningen.

Merkeordningen er frivillig, og det er produsentens ansvar å følge reglene gitt av myndighetene. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at disse reglene etterleves.

En felles nordisk nøkkelhullsordning gjenspeiler hovedutfordringene i norsk kosthold. Det er tatt hensyn til de ulike nasjonenes kosthold når kriteriene for hvilke varer som skal kunne merkes med nøkkelhull, er utviklet. Nøkkelhullsordningen bygger på de nordiske næringsstoffanbefalinger som ligger til grunn for norske myndigheters ernæringsanbefalinger.

Den store flyten av matvarer på tvers av de nordiske landegrensene, gjør en felles nordisk merkeordning gunstig både for forbruker, industri og handelsnæringen.

Nøkkelhullet er en merkeordning som setter krav til innholdet av fett, salt, sukker og fiber innenfor en bestemt matvaregruppe. Det er egne forskrifter som regulerer bruk av tilsetningsstoffer. Disse bestemmelsene setter krav til type og mengde tilsetningsstoff som er tillatt i de ulike matvaregruppene. Disse bestemmelsene er generelle og gjelder for alle matvarer, enten de er merket med Nøkkelhullet eller ikke.

Nei. Nøkkelhullet er et ernæringsmerke, ikke et økologimerke. En matvare med Nøkkelhullet er et sunnere alternativ innenfor sin gruppe og inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer kostfiber. Økologisk produserte varer er ikke nødvendigvis ernæringsmessig sunnere enn andre matvarer.

Ulike matvaregrupper inneholder forskjellige næringsstoffer som utfyller hverandre i et sunt og variert kosthold. Melkeprodukter inneholder for eksempel andre næringsstoffer enn brød- og fiskeprodukter.

Kriteriene er basert på nordiske kostanbefalinger. Både type næringsstoffer og grenseverdier for innholdet av næringsstoffene varierer ut fra hva som vurderes å være relevant for den enkelte matvaregruppe.

Helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark ønsker ikke å bidra til økt søtsmak i maten. Det er risiko for at omfattende bruk av søtstoffer kan føre til en tilvenning til at maten skal smake søtt.

Nøkkelhullet er en veileder for forbrukeren som gjør det enklere å velge sunnere matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, sukker og salt. Alle nøkkelhullprodukter er dessuten også underlagt de samme næringsmiddelforskrifter som alle andre varer slik at de også skal være trygge. Det er produsentenes ansvar å følge regelverket. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at regelverket etterleves.

Matvarer som er ferdigpakket og som følger nøkkelhullskriteriene, kan merkes med Nøkkelhullet og selges på serveringssteder. Retter som lages på bensinstasjoner, kafeer og kiosker kan foreløpig ikke merkes. En slik ordning finnes allerede i Sverige. Myndighetene i Norge ønsker å få på plass en ordning for dette, men enn så lenge er det kun fisk og skalldyr, frukt, bær, grønnsaker, poteter og ferdigpakket mat som kan merkes.

Norske myndigheter anbefaler befolkningen å spise mer grovt brød. Nøkkelhullsmerket brød skal inneholde en viss mengde fiber, og tørrstoffmengden i brødet skal bestå av minimum 25 prosent sammalt mel eller fullkorn. Dagens krav er tilfredsstillende, men på sikt er det et mål at innholdet av sammalt mel i nøkkelhullsmerket brød økes noe.

Nøkkelhullet er enklere å forstå og krever ikke så stor bakgrunnskunnskap i ernæring som for eksempel Trafikklyset. Det er viktig at merkeordningen når så mange som mulig og at den kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i befolkningens kosthold. Samtidig er Nøkkelhullet et symbol som gir rask hjelp i en travel kjøpssituasjon. Forbrukeren behøver ikke sette seg inn i hvilke næringsstoffer maten inneholder når han eller hun velger en matvare med Nøkkelhullet. Myndighetene har gjort den jobben, men for den spesielt interesserte forbrukeren har all mat med Nøkkelhullet næringsdeklarasjon på baksiden. Trafikklyset krever at forbrukeren har kunnskap om næringsstoffer.

Skal en frivillig merkeordning lykkes, er det dessuten viktig at hele bransjen støtter opp om ordningen. Trafikklyset blir i mange tilfeller sett på som negativ merking, og det vil være vanskeligere å få bredt gjennomslag i bransjen med en ordning de selv oppfatter som negativ.

Nøkkelhullet og Brødskala'n kan fint brukes sammen. Nøkkelhullet stiller både krav til minimumsinnhold av kostfiber og sammalt mel (fullkorn) og krav til maksimumsinnhold av fett, salt og sukker. Brødskala'n gir en gradert vurdering av andelen sammalt mel som er brukt i brødet, men tar ikke hensyn til fett, salt og sukker.

Merking må være i overensstemmelse med eksisterende regelverk. Industrien, bransjen eller frivillige organisasjoner står fritt til å etablere sine egne merkeordninger såfremt de ikke står i konflikt til gjeldende lover og regler.

Det er et overordnet prinsipp at merking ikke skal villede forbrukerne. Merkeordninger som gir inntrykk av at en matvare har gunstige ernæringsmessige egenskaper må være i overensstemmelse med gjeldende regelverk.

Ja, det kan de. Hvis du sier ja til Nøkkelhullet, kan du fortsatt bruke andre merker ved siden av. Nøkkelhullet, GDA og Brødskalaen er ikke konkurrerende merkeordninger fordi de formidler ulik informasjon som supplerer hverandre.

Vi ser problemstillingen med at vi kan få en jungel av merkeordninger som alle forteller ulike ting, men Nøkkelhullet erstatter ikke andre merker som for eksempel økologimerket Debio, Fairtrade eller Brødskala¿n. Den kommer heller ikke på toppen av eksisterende ordninger. Det er vanskelig å forene forskjellige formål i ett merke.

En undersøkelse gjort av Synnovate i 2007 viste dessuten at ni av ti forbrukere er positive til en merkeordning som gjør det enklere å finne sunnere matvarealternativer i butikken og som myndighetene står bak. Nøkkelhullet vil fylle dette behovet.

Trafikklyset gir ved hjelp av fargene rød, gul og grønn gradert informasjon om matvarens innhold av totalfett, mettet fett, sukker og salt. Forbrukeren må selv ta stilling til å om matvaren er et sunt alternativ eller ikke, og det krever ernæringskunnskap.

Nøkkelhullet derimot er en veileder der myndighetene har vurdert matvarens innhold av fett, sukker, salt og fiber for forbrukeren.

GDA står for Guideline Daily Amout (veiledende daglig inntak) og er et merkesystem for matvarer utviklet av europeisk matvareindustri. GDA-merking viser innholdet av energi, sukker, fett, mettet fett og salt i en matvare per porsjon og i prosent av daglig inntak ut fra en referanseverdi fastsatt av den europeiske matvareindustrien (CIAA).

Nei, det er den enkelte virksomhets ansvar å sikre at den gjeldende lovgivning på området overholdes. Det er utarbeidet en veiledning til forskriften om Nøkkelhullet som inneholder utdypende opplysninger om ordningen. Mattilsynet fører tilsyn for å sikre riktig bruk av Nøkkelhullet.

Merkeordningen er frivillig, og skal man lykkes er det avgjørende at bransjen gir Nøkkelhullet aksept. Erfaringer fra andre land viser at det er lettere å lykkes, dersom man har en positiv merkeordning som identifiserer sunnere matvarealternativer. Det har dessuten vært viktig for bransjen at det er myndighetene som står bak kriteriene, slik at alle aktører kan enes om et felles merke.

Merkeordningen Nøkkelhullet er ett av flere tiltak for å bidra til et sunnere kosthold i befolkningen. Den vil kunne hjelpe folk med å velge matvarer som inneholder mer fiber, og mindre fett, salt og sukker i forhold til andre tilsvarende produkter. Den skal gjøre det enklere for forbruker å gjøre et sunnere valg i en ofte travel handlesituasjon, samtidig som vi håper den vil bidra til produktutviklingen hos produsentene. Merket er også lett å forstå. På sikt kan ordningen slik være med å bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Undersøkelser viser at en positiv merkeordning som identifiserer sunnere alternativer innenfor en matvaregruppe, er enkel for forbrukerne å forholde seg til. Myndighetene mener derfor at en positiv merkeordning som Nøkkelhullet er den riktige tilnærmingen når man skal hjelpe befolkningen til et sunnere kosthold.

Samtidig har det vært viktig å få en ordning som matvarebransjen vil bruke, siden Nøkkelhullet er en frivillig ordning.

Ifølge EØS-reglene kan ikke norske myndigheter pålegge matvareprodusenter å merke varene sine. Derfor har det vært desto viktigere å finne et system matvarebransjen aksepterer og som i tillegg er informativt, som fremmer et sunnere kosthold og som er lett å forstå for forbruker. Nøkkelhullet oppfyller alle disse kravene.

Nøkkelhullet skal være grønt med en varemerke ® i sort oppe til høyre. Sort merke kan brukes når det ikke er fargetrykk. Dersom bakgrunnen er mørk eller har samme farge som symbolet, kan det legges en hårtynn hvit kantlinje rundt den grønne sirkelen for å gjøre symbolet mer synlig. ®-merket er da hvitt. Størrelsen bestemmer produsenten selv, men det anbefales at diameteren er minst 15 med mer for å gjøre symbolet best mulig synlig for forbrukerne.

Merking av matvarer er et aktuelt tema og det pågår internasjonale diskusjoner om hvordan merking kan forbedres slik at den kan bli et hjelpemiddel for forbrukerne i deres matvarevalg. Implementering av symbolmerking for lettere å sette sammen et sunt kosthold er ett av flere tiltak av regjeringens "Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen". Målet har vært å finne en felles frivillig løsning for de nordiske landene, og det har tatt tid å arbeide frem en ordning som alle landene kunne enes om. 

For at forbrukerne skal vite hva symbolet faktisk betyr, vil myndighetene nå ut i befolkningen med informasjon gjennom flere kanaler. Målgruppen er stor, og myndighetene vil ha en kamanje rettet mot forbrukerne en tid etter at forskriften har trådt i kraft og det er flere nøkkelhullsmerkede produkter på markedet.

Det er opprettet en egen nettside for Nøkkelhullet, brosjyrer og plakater skal bidra til økt kunnskap om symbolet. I tillegg vil myndighetene kjøre kampanjer som gjør Nøkkelhullet synlig på arenaer der man når de som vet minst om kosthold og ernæring. Det skal også utvikles informasjonsmateriell som kan brukes i undervisning i skolene og på helsestasjonene.

Nøkkelhullmerket mat passer i utgangspunktet for de fleste. Forbrukere som må ta spesielle hensyn i sin diett, må også gjøre det med nøkkelhullprodukter. Næringsmidler spesielt beregnet på barn under 3 år kan ikke få Nøkkelhullet.