Et symbol som skal gjøre det lettere for folk å spise sunt. Nøkkelhullet settes på matvarepakningen for å gjøre det enklere for forbrukeren å velge et sunnere alternativ innen en bestemt matvaregruppe i en travel handlesituasjon.

Nøkkelhullet setter krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. I tillegg er det satt krav til minimumsinnhold av sammalt mel (fullkorn), grønnsaker, frukt og bær i noen matvaregrupper. 

Merkeordningen gjelder for ferdigpakkede matvarer i tillegg til fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket. Merkeordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt eller sukker og/eller lite næringsstoffer.

Matvarer med Nøkkelhullet skal ha næringsdeklarasjon på pakningen slik at de som er interessert, kan lese mer om hva matvaren inneholder.

Merkeordningen gjelder for ferdigpakkede matvarer, i tillegg til at fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter kan få nøkkelhullet selv om de ikke er innpakket.

Ferdigpakkede matvarer som har mer fiber og mindre fett, salt og sukker innenfor en bestemt matvaregruppe kan merkes med Nøkkelhullet. Det er ulike kriterier for å få merket innfor ulike matvaregrupper slik at oster sammenliknes med oster og brød med brød etc.

Dette er matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold og som kan få Nøkkelhullet:

• Meieriprodukter (melk, yoghurt, ost) Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøtt.
• Margarin og oljer
• Kjøtt, fisk og produkter av disse
• Ferdigretter (middag, pai/pizza, smørbrød/wraps, supper)
• Frukt, bær, poteter, grønnsaker
• Brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøter)

Nei, ikke i utgangspunktet. Det koster ikke noe å bruke merkeordningen. Det er matvarebransjen som bestemmer prisene.

Nøkkelhullsproduktene har generelt en bedre ernæringsmessig kvalitet. Matvarer med mindre fett, sukker og salt kan være dyrere enn alternative produkter fordi fett, sukker og salt er billige ingredienser.

For noen produktgrupper er det også minimumskrav til råvareinnhold, for eksempel må en nøkkelhullsmerket pølse innholde minst 50 prosent kjøtt.. Dette er forhold som kan gi utslag på prisen. I forbindelse med myndighetenes nøkkelhullskampanje i mars 2011, så vi at kjedene konkurrerte om lavest pris på nøkkelhullsmerkede matvarer, noe som er positivt for forbrukerne.

Nøkkelhullet er et symbolmerke i enten grønt eller sort som er lett å forstå, også for dem som har språklige utfordringer.

Nøkkelhullet ble innført som en frivillig ordning i Sverige allerede i 1989, og det er en videreutvikling av denne ordningen som gjelder for Norge, Sverige og Danmark. Ordningen er populær og velkjent blant folk i Sverige.

Da symbolet ble utviklet i Sverige, var det som en kombinasjon av kostsirkelen og næringspyramiden som tidligere var mye brukt som pedagogiske verktøy. Nøkkelhullet skulle være et symbol for budskapet om å spise variert og ikke like mye av alt. Den grønne fargen står for "gå" som i et grønt trafikklys. Nøkkelhullet er et positivt symbolmerke.

Nøkkelhullet er en veileder for forbrukeren som gjør det enkelt å velge sunnere matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, sukker og salt. De ulike matvaregruppene som kan merkes med Nøkkelhullet, utgjør grunnlaget i et sunt og variert kosthold. Fortsatt vil det være opp til forbrukeren selv å sette sammen et variert kosthold, men Nøkkelhullet vil gjøre det enklere.

Undersøkelser viser at forbrukere i mindre grad trenger veiledning innenfor matvaregrupper som godteri, kaker og brus, fordi de allerede vet at det er usunt. I stedet ønsker de råd om sunnere alternativ innenfor matvaregrupper hvor de opplever det vanskelig å finne de sunnere alternativene.

Myndighetene mener en positiv merkeordning er en riktig tilnærming for å få forbrukere til å velge sunnere alternativer. Nøkkelhullet fungerer slik. I tillegg er målet at den positive merkeordningen skal stimulere til produktutvikling hos produsentene.  

Nøkkelhullet er en veileder for forbrukeren som gjør det enklere å velge sunnere matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, sukker og salt. Alle nøkkelhullprodukter er dessuten også underlagt de samme næringsmiddelforskrifter som alle andre varer slik at de også skal være trygge. Det er produsentenes ansvar å følge regelverket. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at regelverket etterleves.

Myndighetene er blant annet opptatt av å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, poteter og grove kornprodukter i befolkningen. Dersom målsetningen kan nås gjennom sunne varianter av varer man normalt tenker på som "junkfood", er det ingen ting i veien for at disse matvarene merkes med Nøkkelhullet. Pizza og pølser er produkter som ofte oppfattes som usunne. Men dersom man blant annet bytter ut en del av det fine melet med sammalt mel og øker mengden grønnsaker, kan en pizza med grov bunn og mye grønnsaker merkes med Nøkkelhullet.

Det er en egen produktgruppe i ordningen for sandwicher/baguetter/wraps etc. Dette kan stimulere virksomhetene til å utvikle ”fast food” som ikke også er ”junk food”.

Velger du et produkt med Nøkkelhullet, velger du et sunnere alternativ innenfor den aktuelle matvaregruppen, for eksempel sammenlignes melk med melk og knekkebrød med knekkebrød. Nøkkelhullsprodukter oppfyller krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker.

Levevaner påvirker helsen vår. Gjennom å spise sunt og være fysisk aktiv i hverdagen, reduserer man risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, visse kreftformer, beinskjørhet og tannråte.

Velger du matvarer merket med Nøkkelhullet, blir det enklere å sette sammen et sunt og variert kosthold.

Nei. Nøkkelhullet er et ernæringsmerke, ikke et økologimerke. En matvare med Nøkkelhullet er et sunnere alternativ innenfor sin gruppe og inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer kostfiber. Økologisk produserte varer er ikke nødvendigvis ernæringsmessig sunnere enn andre matvarer.

Nei, ikke i utgangspunktet. Det koster ikke noe å bruke merkeordningen. Det er matvarebransjen som bestemmer prisene.

Nøkkelhullsproduktene har generelt en bedre ernæringsmessig kvalitet. Matvarer med mindre fett, sukker og salt kan være dyrere enn alternative produkter fordi fett, sukker og salt er billige ingredienser.

For noen produktgrupper er det også minimumskrav til råvareinnhold, for eksempel må en nøkkelhullsmerket pølse innholde minst 50 prosent kjøtt.. Dette er forhold som kan gi utslag på prisen. I forbindelse med myndighetenes nøkkelhullskampanje i mars 2011, så vi at kjedene konkurrerte om lavest pris på nøkkelhullsmerkede matvarer, noe som er positivt for forbrukerne.

Myndighetene i de nordiske landene baserer sine kostråd på felles nordiske ernæringsanbefalinger. Kostholdsutfordringene er i stor grad de samme innad i Norden. En felles merkeordning for de nordiske landene vil dessuten i større grad kunne stimulere til produktutvikling hos de store nordiske produsentene med tanke på mindre fett, mindre mettet fett, mindre sukker og salt og mer fiber.

Det er stor flyt av matvarer mellom de nordiske landene, og flere av de store dagligvarekjedene er etablert i flere av landene. En felles merkeordning basert på felles kriterier er derfor en fordel for både forbrukere, industri og handel.

Nøkkelhullet har eksistert i Sverige siden 1989.Kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet er forbedret med krav som ble fastsatt i 2009 for Danmark, Sverige og Norge. Blant annet er kravet til redusert innhold av sukker og salt skjerpet for noen matvaregrupper, krav til ferdigmat er skjerpet og det sunne fiskefettet blir bedre ivaretatt. I tillegg innebærer de nye kriteriene et minimumskrav om innhold av fullkorn i brød og kornprodukter. Oljer og flytende margarin er en ny kategori, og påsmurte baguetter/wraps/smørbrød og lignende er en ny gruppe som kan få merket.

Skjerpede krav til saltinnhold vil bli innført ved neste revisjon av kriteriene.

Ja. Kostholdseksperter fra norske, svenske og danske myndigheter har tatt hensyn til de ulike nasjonenes kosthold når kriteriene for ordningen ble utviklet. For Norge har det for eksempel vært viktig å få endret brødkriteriene, slik at bruk av grovt brød blir fremmet. I tillegg har det også vært viktig at fiskefettets ernæringsmessige kvalitet blir tatt hensyn til.

En felles nordisk nøkkelhullsordning gjenspeiler hovedutfordringene i norsk kosthold. Det er tatt hensyn til de ulike nasjonenes kosthold når kriteriene for hvilke varer som skal kunne merkes med nøkkelhull, er utviklet. Nøkkelhullsordningen bygger på de nordiske næringsstoffanbefalinger som ligger til grunn for norske myndigheters ernæringsanbefalinger.

Den store flyten av matvarer på tvers av de nordiske landegrensene, gjør en felles nordisk merkeordning gunstig både for forbruker, industri og handelsnæringen.

I Norge er det Mattilsynet og Helsedirektoratet som har ansvaret for merkeordningen. Merkeordningen er utviklet i samarbeid med myndighetene i Sverge og Danmark.

Matvaregruppene som inngår i ordningen danner grunnlaget i et sunt og variert kosthold. Kriteriene ivaretar faktorer som gjenspeiler hovedutfordringene i kostholdet i de nordiske landene.

Forbrukerorganisasjoner og matvarebransjen har gitt innspill til hvilke matvaregrupper som bør inngå i ordningen.

Merkeordningen er frivillig, og det er produsentens ansvar å følge reglene gitt av myndighetene. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at disse reglene etterleves.

Ulike matvaregrupper inneholder forskjellige næringsstoffer som utfyller hverandre i et sunt og variert kosthold. Melkeprodukter inneholder for eksempel andre næringsstoffer enn brød- og fiskeprodukter.

Kriteriene er basert på nordiske kostanbefalinger. Både type næringsstoffer og grenseverdier for innholdet av næringsstoffene varierer ut fra hva som vurderes å være relevant for den enkelte matvaregruppe.

Nøkkelhullet brukes på produkter for å vise sunnere alternativer innenfor en matvaregruppe. Slik sett passer egg ikke inn fordi det finnes ikke noe sunnere alternativ blant egg, et egg er et egg. Helsedirektoratet anbefaler vann som tørstedrikk. Juice som tørstedrikk bidrar med mye sukker og inneholder mindre fiber enn ferske grønnsaker, frukt og bær. Derfor finnes det ikke en egen gruppe for juice.

Ved en revisjon av forskriften vil det bli vurdert om ordningen kan utvides med andre matvarer enn de den omfatter i dag, men det er for tidlig å si noe mer konkret om det.

Nøkkelhullet er en veileder for forbrukeren som gjør det enklere å velge sunnere matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, sukker og salt. Alle nøkkelhullprodukter er dessuten også underlagt det samme næringsmiddelregelverket som alle andre matvarer slik at de også skal være trygge. Det er produsentenes ansvar å følge regelverket. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at regelverket etterleves.

Nei. Nøkkelhullet er et ernæringsmerke, ikke et økologimerke. En matvare med Nøkkelhullet er et sunnere alternativ innenfor sin gruppe og inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer kostfiber. Økologisk produserte varer er ikke nødvendigvis ernæringsmessig sunnere enn andre matvarer.

Helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark ønsker ikke å bidra til økt søtsmak i maten. Det er risiko for at omfattende bruk av søtstoffer kan føre til en tilvenning til at maten skal smake søtt.

Nøkkelhullet er en merkeordning som setter krav til innholdet av fett, salt, sukker og fiber innenfor en bestemt matvaregruppe. Det er egne forskrifter som regulerer bruk av tilsetningsstoffer. Disse bestemmelsene setter krav til type og mengde tilsetningsstoff som er tillatt i de ulike matvaregruppene. En produsent kan altså ikke tilsette ubegrenset mengde tilsetningsstoffer som kompensasjon for lavere innhold av salt og sukker. Disse bestemmelsene er generelle og gjelder for alle matvarer, enten de er merket med Nøkkelhullet eller ikke.

Eneste unntaket er at produkter merket med Nøkkelhullet ikke kan være søtet med søtstoffer.

Matvarer som er ferdigpakket og som følger nøkkelhullskriteriene, kan merkes med Nøkkelhullet og selges på serveringssteder. Retter som lages på bensinstasjoner, kafeer og kiosker kan foreløpig ikke merkes. En slik ordning finnes allerede i Sverige. Myndighetene i Norge utreder om nøkkelhullsordningen skal utvides til også å omfatte servering av mat uten innpakning, men enn så lenge er det kun fisk og skalldyr, frukt, bær, grønnsaker, poteter og ferdigpakket mat som kan merkes.

I Sverige må serveringsstedene sertifiseres for å kunne bruke Nøkkelhullet på sine menyer. Sertifiseringen innebærer blant annet at ansatte må gjennom et opplæringsprogram og serveringsstedet må kunne dokumentere at menyene oppfyller kriteriene i nøkkelhullsordningen.

Nøkkelhullet og Brødskala'n kan fint brukes sammen. Nøkkelhullet stiller både krav til minimumsinnhold av kostfiber og sammalt mel (fullkorn) og krav til maksimumsinnhold av fett, salt og sukker. Brødskala'n gir en gradert vurdering av andelen sammalt mel som er brukt i brødet, men tar ikke hensyn til fett, salt og sukker.

Norske myndigheter anbefaler befolkningen å spise mer grovt brød. Nøkkelhullsmerket brød skal inneholde en viss mengde fiber, og tørrstoffmengden i brødet skal bestå av minimum 25 prosent sammalt mel eller fullkorn. Dagens krav er tilfredsstillende, men på sikt er det et mål at innholdet av sammalt mel i nøkkelhullsmerket brød økes noe.

Trafikklyset gir ved hjelp av fargene rød, gul og grønn gradert informasjon om matvarens innhold av totalfett, mettet fett, sukker og salt. Forbrukeren må selv ta stilling til å om matvaren er et sunt alternativ eller ikke, og det krever ernæringskunnskap.

Nøkkelhullet derimot er en veileder der myndighetene har vurdert matvarens innhold av fett, sukker, salt og fiber for forbrukeren.

GDA står for Guideline Daily Amout (veiledende daglig inntak) og er et merkesystem for matvarer utviklet av europeisk matvareindustri. GDA-merking viser innholdet av energi, sukker, fett, mettet fett og salt i en matvare per porsjon og i prosent av daglig inntak ut fra en referanseverdi fastsatt av den europeiske matvareindustrien (CIAA).

Ja, det kan de. Hvis du merker med Nøkkelhullet, kan du fortsatt bruke andre merker ved siden av. Nøkkelhullet, GDA og Brødskalaen er ikke konkurrerende merkeordninger fordi de formidler ulik informasjon som supplerer hverandre.

Produksjon og merking av matvarer må være i overensstemmelse med eksisterende regelverk. Industrien, bransjen eller frivillige organisasjoner står fritt til å etablere sine egne merkeordninger såfremt de ikke står i konflikt til gjeldende lover og regler.

Det er et overordnet prinsipp at merking ikke skal villede forbrukerne. Merkeordninger som gir inntrykk av at en matvare har gunstige ernæringsmessige egenskaper må være i overensstemmelse med gjeldende regelverk.

Vi ser problemstillingen med at vi kan få mange merkeordninger som alle forteller ulike ting, men Nøkkelhullet erstatter ikke andre merker som for eksempel økologimerket Debio, Fairtrade eller Brødskalaen. Den kommer heller ikke på toppen av eksisterende ordninger. Det er vanskelig å forene forskjellige formål i ett merke.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet gjennomført en undersøkelse om forbrukernes syn på merking i form av symboler og forenklede merkesystemer på produkter i dagligvarehandelen (2011). Undersøkelsen viser at sju av ti mener at merking i form av symboler og forenklede merkesystemer hjelper dem til å gjøre et bedre valg når de handler dagligvarer. Over halvparten sier at de stoler mest på merker det offentlige garanterer for. Forbrukerne savner imidlertid mer informasjon om de ulike merkeordningen. Helsemyndighetene arbeider kontinuerlig med informasjon for å gi forbrukerne større kunnskap om hva Nøkkelhullet betyr slik at merkeordningen blir et godt hjelpemiddel til å sette sammen et sunt og variert kosthold.

Ifølge EØS-reglene kan ikke norske myndigheter pålegge matvareprodusenter å merke varene sine. Derfor har det vært desto viktigere å finne et system matvarebransjen aksepterer og som i tillegg er informativt, som fremmer et sunnere kosthold og som er lett å forstå for forbruker. Nøkkelhullet oppfyller alle disse kravene.

Myndighetene er opptatt av at forbrukerne kan stole på Nøkkelhullet, og Mattilsynet gjennomfører nå et eget tilsynsprosjekt i 2011. Mattilsynets erfaring fra tilsynsprosjektet i 2009 er at Nøkkelhullet stort sett ble brukt i samsvar med regelverket.

Det er viktig å understreke at det er bransjens ansvar å følge regelverket når de ønsker å benytte Nøkkelhullet.

Merkeordningen er frivillig, og skal man lykkes er det avgjørende at bransjen gir Nøkkelhullet aksept. Erfaringer fra andre land viser at det er lettere å lykkes, dersom man har en positiv merkeordning som identifiserer sunnere matvarealternativer. Det har dessuten vært viktig for bransjen at det er myndighetene som står bak kriteriene, slik at alle aktører kan enes om et felles merke.

Merkeordningen Nøkkelhullet er ett av flere tiltak for å bidra til et sunnere kosthold i befolkningen. Den vil kunne hjelpe folk med å velge matvarer som inneholder mer fiber, og mindre fett, salt og sukker i forhold til andre tilsvarende produkter. Den skal gjøre det enklere for forbruker å gjøre et sunnere valg i en ofte travel handlesituasjon, samtidig som vi håper den vil bidra til produktutviklingen hos produsentene. Merket er også lett å forstå. På sikt kan ordningen slik være med å bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Undersøkelser viser at en positiv merkeordning som identifiserer sunnere alternativer innenfor en matvaregruppe, er enkel for forbrukerne å forholde seg til. Myndighetene mener derfor at en positiv merkeordning som Nøkkelhullet er den riktige tilnærmingen når man skal hjelpe befolkningen til et sunnere kosthold.

Samtidig har det vært viktig å få en ordning som matvarebransjen vil bruke, siden Nøkkelhullet er en frivillig ordning.

Det er ingen godkjenningsordning eller meldeplikt knyttet til ordningen

Det er den enkelte virksomhets ansvar å sikre at den gjeldende lovgivning på området overholdes. En produsent kan altså ikke tilsette ubegrenset mengde tilsetningsstoffer som kompensasjon for lavere innhold av salt og sukker

Det er utarbeidet en veileder til forskriften om Nøkkelhullet som inneholder utdypende opplysninger om ordningen. Mattilsynet fører tilsyn for å sikre riktig bruk av Nøkkelhullet.

Nøkkelhullet skal være grønt med en varemerke ® i sort oppe til høyre. Sort merke kan brukes. Dersom bakgrunnen er mørk eller har samme farge som symbolet, kan det legges en hårtynn hvit kantlinje rundt den grønne sirkelen for å gjøre symbolet mer synlig. ®-merket er da hvitt. Størrelsen bestemmer produsenten selv, men det anbefales at diameteren er minst 15 med mer for å gjøre symbolet best mulig synlig for forbrukerne.

Nøkkelhullmerket mat passer i utgangspunktet for de fleste. Forbrukere som må ta spesielle hensyn i sin diett, må også gjøre det med nøkkelhullprodukter. Næringsmidler spesielt beregnet på barn under 3 år kan ikke få Nøkkelhullet.

For at forbrukerne skal vite hva symbolet faktisk betyr, informerer myndighetene ut til befolkningen gjennom mange kanaler. Målgruppene er mange. Myndighetene gjennomførte samarbeid med dagligvarehandelen og produsentene i mars 2011 en nøkkelhullskampanje med butikk som arena. Målet var både å øke synligheten av merket i butikkene og kunnskapen om merket hos forbrukerne. 

Det er opprettet en egen nettside for Nøkkelhullet, brosjyrer og plakater skal bidra til økt kunnskap om symbolet. I tillegg vil myndighetene kjøre kampanjer som gjør Nøkkelhullet synlig på arenaer der man når de som vet minst om kosthold og ernæring.

Det er utviklet undervisningsmateriell som kan brukes i skolene og på helsestasjonene.