Ni av ti kjenner Nøkkelhullet

Et halvt år etter at Nøkkelhullet formelt ble innført, kjenner hele ni av ti forbrukere i Norge som har hovedansvar for å handle inn mat til husholdningen til merket. Det viser en undersøkelse YouGov Zapera har gjennomført for Helsedirektoratet og Mattilsynet i samarbeid med Nordisk Ministerråd.

Syv av ti har tillit til merket i Norge. Like mange forbinder Nøkkelhullet med sunnhet. 58 prosent av dem som kjenner til merket, synes det gjør det lettere å velge sunne matvarer i en innkjøpssituasjon.

- Tallene er svært positive tatt i betraktning at merket er så nytt, sier konstituert avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.

Enkelt å velge sunnere

Formålet med undersøkelsen er å avdekke hvilken posisjon sunnhetsmerket Nøkkelhullet har blant de som først og fremst handler inn mat i husholdningene. Den nye undersøkelsen er en oppfølging av en nullpunktsmåling som ble gjort i desember 2008 i forkant av at Nøkkelhullet ble introdusert som felles nordisk merkeordning. Den gang kjente 72 prosent av de spurte nordmennene til merket.

Også kunnskapen om hva Nøkkelhullet står for er økende. Mange av de spurte mener at matvarer med mindre fett, mindre sukker, mindre salt og mer fiber kjennetegner nøkkelhullsprodukter. Næringsdeklarasjonen leses av rundt tre av fire.

Både i 2008 og 2009 er pris det de innkjøpsansvarlige legger mest vekt på når de handler mat. 72 prosent mener det er viktigst. Deretter legger de vekt på innholdet av sukker (41 prosent) og fett (40 prosent).

Vil ha flere nøkkelhullsprodukter

60 prosent av forbrukerne mener at det er veldig lite eller lite utvalg av nøkkelhullsprodukter i butikkhyllene. Hvis det hadde vært flere matvarer med Nøkkelhullet, svarer halvparten av de spurte at de ville kjøpt flere matvarer med merket. 53 prosent oppgir at de ofte eller en gang iblant kjøper matvarer med Nøkkelhullet, mot 39 prosent i 2008. Det er særlig brød, knekkebrød, frokostblandinger, mel og kornprodukter med Nøkkelhullet de kjøper. Deretter følger melkeprodukter, ost, kjøtt- og fiskeprodukter, margarin og oljer.

- Vi ser at en del produsenter utvikler nye produkter som tilfredsstiller kravene til Nøkkelhullet. Andre gjør endringer i sammensetningen og reduserer for eksempel saltinnholdet for å få merket. Vi håper at merkeordningen vil stimulere til videre produktutvikling slik at forbrukerne får flere sunnere produkter å velge i. Fortsatt er vi i startfasen, påpeker Rimestad.

Det forbrukerne i liten grad vet, er hvem som står bak Nøkkelhullet. 20 prosent tror det er myndighetene, mot 12 prosent i 2008. De fleste tror matvareindustrien og produsentene står bak, mens én av tre ikke vet.